Norsklærere har i alle år latt rødblekket sprute ved formuleringer som smaker av det som gjerne kalles smør på flesk. I ønsket om å uttrykke seg ekstra tydelig står en i fare for å si noe dobbelt opp, med bristende logikk som resultat. Språkvitere snakker gjerne om pleonasmer i denne sammenhengen. Til tross for filologenes iherdige forsøk på å bekjempe fenomenet, lever det i beste velgående, og nye slike uttrykk fester seg i språkbruken.
I mange tilfeller vil pleonastiske formuleringer være åpenbart uheldige. Det er f.eks. mindre sannsynlig at noen vil skrive en setning som dette: Politiet fikk til slutt stoppet den berusete bilisten, som var sterkt påvirket av alkohol. Mer subtilt og atskillig vanligere er imidlertid et tilfelle som dette: Ved halsbetennelse som skyldes virus, vil symptomene ofte være mildere enn når årsaken skyldes bakterier. Årsak-virkning-forholdet bakterier => halsbetennelse kan uttrykkes både ved bruk av et substantiv (årsaken er …) eller et verb (halsbetennelsen skyldes …), men ikke ved begge deler samtidig.
Tilsvarende gjelder for dette registrerte eksemplet, der det fokuseres på følger av en uheldig situasjon: I politiet er det manglende aksept for mål når det gjelder rekruttering av kvinnelige ledere. Konsekvensene resulterer i direkte diskriminering, mobbing og trakassering av søkere til lederstillinger i politiet. Konsekvensene er et resultat allerede (dvs. direkte diskriminering etc.), og kan derfor ikke resultere i det samme som det allerede er.
Et mindre åpenbart, men desto vanligere utslag av samme fenomen sto nylig å lese i avisene: Bruce Springsteen vil spille konsert på Utøya 22. juli. Ettersom substantivet konsert ofte brukes synonymt med verbet spille, smaker dette langt på vei av smør på flesk. Den kresne språkbruker vil unngå slike uttrykksmåter og heller skrive at Bruce Springsteen vil holde konsert eller ganske enkelt spille på Utøya 22. juli.
Forgylt og forsølvet
Også enkeltord kan bli pleonastiske når det lages sammensetninger som dupliserer betydningsinnhold. Verbet rokere kjenner vi fra sjakk, der det betyr at konge og tårn samtidig skifter posisjon på brettet. I mer generell forstand brukes ordet ofte i tilknytning til politikk og organisasjonsliv for å betegne prosesser der aktører samtidig bytter plass eller får nye posisjoner. Nyskapningen omrokere er nå ofte å se på trykk med nøyaktig samme betydning. Ettersom betydningen av rokere allerede innbefatter et om (jamfør synonymer som omflytte, bytte om etc.), blir omrokere og substantiveringen omrokering logisk sett tvilsomme ord.
Et annet eksempel som lenge har overlevd korrekturens flittige utryddelsesforsøk, er ordet gullforgylt. Siden verbet forgylle i utgangspunktet betyr å dekke noe med et tynt lag gull, er dette blitt betraktet som et uspiselig ord. Bare forgylt holder lenge for å beskrive gjenstander med denne egenskapen. Det er imidlertid ikke gull alt som glimrer, og det kan se ut som betydningen av forgylle i dette tilfellet er blitt utvidet til å omfatte edelt metall mer generelt og ikke bare gull. Det kan i så fall også forklare bruken av sølvforgylt som alternativ til det tradisjonelle ordet forsølvet. Hvis en imidlertid ikke aksepterer en slik begrepsutvidelse, blir isteden sølvforgylt å betrakte som et selvmotsigende begrep, nærmest en motsats til smør på flesk. Skal vi opprettholde analogien til matverdenen, kan da dette kanskje heller betegnes som spekesild med karamellsaus?
